Oppfølging av ein innkjøpsordre blir gjerne handsama som eit innkjøpsspørsmål: er han send, stadfesta, levert? På eit prosjekt er det også eit kostnadsspørsmål. Frå ordren er stadfesta, er pengane bundne, og marginen på prosjektet er allereie endra, veker før fakturaen frå leverandøren når rekneskapen. Denne guiden følgjer éin leveranseavtale gjennom heile livsløpet, med datoar, og tek deretter for seg trevegs avstemming, periodisering ved månadsslutt av varer som er mottekne, men ikkje fakturerte, rammeavtalar og avrop, valuta og ein ordrelogg som toler revisjon.
Kostnaden finst før fakturaen
Ein rapport over bokførte kostnader svarer på «kva er vi fakturerte for?». Prosjektstyring treng svar på «kva har vi forplikta oss til?». Skilnaden er verdien av opne ordrar og underentreprisar: på eit ventilasjonsprosjekt på £560 000 ved utgangen av oktober £79 600, eller rundt ein sjettedel av venta kostnad.
Livsløpet til éin innkjøpsordre
Kanalnettet på prosjektet på £560 000 blir kjøpt på ein rammeavtale signert 2. mai, med tre avrop etter kvart som arbeidet skrid fram. Det tredje skal leverast 18. november:
Fem datoar tel, og alle er ulike: når du forpliktar deg, når varene kjem, når fakturaen blir bokført, når han blir betalt, og når siste leveranse skal kome. Prosjektkostnaden følgjer den første, rekneskapen den tredje, likviditeten den fjerde og framdriftsplanen den andre og den femte.
Trevegs avstemming
Før ein leverandørfaktura blir godkjend, bør tre dokument stemme overeins: ordren (kva vi bestilte, og til kva pris), varemottaket (kva som faktisk kom, ifølgje følgjesetelen) og fakturaen (kva leverandøren krev). Det er i avvika at dobbeltfakturering, manglande leveransar og snikande prisaukar kjem fram. Når varene blir leverte direkte til byggjeplass, er det varemottaket som blir hoppa over, og følgjesetelen blir liggjande i brakka. Eit bilete av følgjesetelen, registrert mot ordrelinja same dag, løyser både kontrollen og periodiseringa.
Motteke, ikkje fakturert: periodisering ved månadsslutt
Per 31. oktober 2026 er det andre avropet levert og montert, men £8 500 av det er ikkje fakturert. Kostnaden høyrer til oktober. Det vanlege er å periodisere han, på engelsk ofte kalla GRNI (goods received not invoiced), og reversere når fakturaen kjem:
| Debet | Kredit | |
|---|---|---|
| 31. okt.: varer mottekne, ikkje fakturerte | Prosjektkostnad – kanalnett £8 500 | Påløpte kostnader £8 500 |
| 1. nov.: reversering | Påløpte kostnader £8 500 | Prosjektkostnad – kanalnett £8 500 |
| Faktura kjem | Prosjektkostnad – kanalnett £8 500 + mva | Leverandørgjeld |
Blir det ikkje gjort, ser oktober betre ut enn han var og november verre. På eitt prosjekt er det lite, men summert over alle prosjekt ved eit kvartalsskifte kan det bli vesentleg, og det er akkurat dette revisorar testar. Har du ordrar og varemottak på éin stad, er GRNI-lista ein rapport, ikkje ein telefonrunde.
Rammeavtalar og avrop: kva er du eigentleg forplikta til?
Rammeavtalar gir betre prisar og mindre lager på byggjeplassen, men ein rammeavtale er ikkje automatisk ei bindande forplikting for heile verdien. Det kjem an på kva avtalen seier. Ei ramme på «inntil £120 000» som du kan avrope frå, forpliktar deg ikkje til meir enn du bestiller. Eit minstekjøp eller ei fast mengd med planlagde leveransar forpliktar deg til det minstekjøpet eller den mengda, også før det er avropt. Les avtalen, og hald deretter fem tal frå kvarandre:
| Avtale om kanalnett | Kva det tyder | |
|---|---|---|
| Avtalt ramme | £120,000 | Taket. Ikkje ei forplikting i seg sjølv |
| Minsteforplikting | £60,000 | Bindande sjølv om det ikkje er avropt. Allereie passert her |
| Avropt (bestilt) | £110,000 | Tre avrop: £50 000, £38 500 og £21 500 |
| Motteke | £88,500 | Avrop 1 og 2 leverte, avrop 3 venta 18. nov. |
| Fakturert | £80,000 | Heile avrop 1, £30 000 av avrop 2 |
| Bestilt, ikkje fakturert | £30,000 | Avropt minus fakturert: £8 500 motteke, ikkje fakturert + £21 500 ikkje levert enno |
Prognosen for prosjektet har dei £30 000 som bestilt. Dei £10 000 som er att på ramma, er ikkje bestilte. Treng prosjektet dei framleis, høyrer dei heime under «står att å kjøpe», til avtalt pris. Hadde minstekjøpet vore £115 000, ville dei ekstra £5 000 over det som er avropt, også vore ei forplikting, fordi du må betale for dei anten du treng dei eller ikkje. Følg kvart avrop som ein eigen ordre eller ei eiga linje, ikkje berre avtaletotalen. Elles kan ikkje «£30 000 ope» fortelje deg om materiala står på byggjeplassen eller ikkje er produserte enno.
Valuta og prisavvik
Utstyr som blir kjøpt i euro eller dollar, gir to usikre storleikar: kursen på fakturaen og kursen ved betaling. Hald det opne beløpet i valutaen til ordren, og rekn det om med dagens kurs i prognosen, ikkje kalkylekursen. Prisavvik mellom ordre og faktura, som frakt, tillegg og indeksregulering, bør godkjennast eksplisitt og hamne på budsjettposten. Små tillegg på mange ordrar er ein klassisk lekkasje.
Underentreprisar er også forpliktingar
For ein VVS-entreprenør utgjer underentreprisar som isolering, automatikk og kranleige ofte ein femdel av kostnaden. Dei er forpliktingar frå den dagen dei blir signerte, men dei blir fakturerte gjennom betalingskrav (applications for payment), ikkje mot innkjøpsordrar. På prosjektet vart isoleringsentreprisen kontrahert for £43 700. Av det er £15 600 kravt og godkjent, så £28 100 er framleis bestilt. Følg kontraktsverdi, godkjent så langt, tilbakehalde beløp (retention) og restverdi side om side med innkjøpsordrane. I Storbritannia gjeld fristane i Construction Act for payment notice og pay less notice (betalingsvarsel og varsel om redusert betaling) for underentreprenørane dine slik dei gjeld for deg, så datoane høyrer heime i same logg.
Tre rapportar du bør køyre kvar veke
- Opne forpliktingar per prosjekt og post: innkjøpsordrar og underentreprisar, verdi som står att å fakturere.
- Motteke, ikkje fakturert: periodiseringslista og purrelista for manglande fakturaer.
- Forseinka leveransar: linjer som har passert venta dato. Dei flyttar framdriftsplanen og likviditetsprognosen.
Ein ordrelogg som fungerer
| Kolonne | Innhald |
|---|---|
| Prosjekt og post | Kvar kostnaden høyrer heime |
| Ordrenummer og linje | Inkludert avrop |
| Leverandør, valuta, vilkår | Betalings- og leveringsvilkår (Incoterms) |
| Bestilt | Mengd og verdi |
| Motteke | Mengd og dato frå følgjesetel |
| Fakturert | Frå bokførte fakturaer |
| Ope | Bestilt minus fakturert, aldri under null |
| Av dette motteke, ikkje fakturert | Grunnlag for periodiseringa |
| Venta levering | Styrer framdrift og kontantstraum |
Det svake punktet er kolonnene for motteke og fakturert: nokon må føre kvar følgjesetel og kvar faktura på rett linje. Gløymer dei éin, er tala feil utan at nokon merkar det. Hentar du fakturaene frå rekneskapssystemet og koplar dei til ordrane, slepp du å taste dei inn på nytt, men varemottaket må framleis registrerast av nokon på byggjeplassen.
Forpliktingar og påløpte kostnader gjennom heile løpet
I ProfitTracker lagar du innkjøpsordren på prosjektet og budsjettposten han høyrer til. Frå den dagen han blir godkjend eller send, står beløpet som Ope på prosjektet. Varemottak blir registrert per linje, med delmottak, restordrar, skadde varer og vedlegg, og forseinka leveransar blir flagga.
Bokførte leverandørfakturaer blir henta frå rekneskapssystemet ved den daglege synkroniseringa, og du koplar dei mot ordren. Ope går ned og Påløpt opp like mykje, så ingenting blir talt to gonger. Lukkar du ein ordre, forsvinn restbeløpet frå Ope.
| AvroptBestilt på avtalen | £110,000 |
|---|---|
| MottekeAvrop 1 og 2 leverte | £88,500 |
| PåløptFakturaer bokførte og kopla | £80,000 |
| OpeAvropt, ikkje fakturert enno | £30,000 |
| = Totalt på posten | £110,000 |
Vil du sjå forpliktingar og påløpte kostnader på dine eigne prosjekt?